Reisebrev

Forsinket reisebrev fra vår überfantastiske Spaniatur 17.-27. mars 2010. (Barcelona – Sevilla – Granada – La Linea de la Conception/Gibraltar – Jerez de la Frontera – Sevilla- Madrid – Barcelona)

Reisebrevet ble påbegynt allerede underveis på reisa, men så går no dagan…Uansett, her kommer det:

Tilfeldighetene ville ha det til at da vi endelig kom over en bokhandel i Barcelona med et skikkelig utvalg av engelsk litteratur, så valgte jeg ut en bok om nettopp det området vi skulle reise til noen uker senere. ”The hand of Fatima” eller på originalspråket (som jeg strengt tatt burde lese den på) ”La mano de Fatima” var den største boken de hadde, ergo kjøpte jeg den. Der kunne jeg lese om at bokens helt og resten av maurerne fikk se katedralen som de kristne hadde omformet deres tidligere moské til. Bønnetårnet hadde de blant annet gjort om til et klokketårn – Giralda. Som jeg i min uvitenhet ikke hadde hørt om. Men som jeg sto i toppen av og skuet ut over Sevilla, bare dager senere. Tilfeldigheter. Det var ikke tilfeldigheter at jeg ikke tok med meg boken på turen. Den veier vel 1,5 kg. Og bagasjen min var allerede for tung.

Vi måtte flytte ut av superleiligheten dagen før vi reiste. Og alt som ikke gikk i kofferten som ble satt igjen, måtte bli med på turen. Vasking, pakking, kasting, bæring, banning.

Men det var lett å glemme da vi plutselig var i Sevilla. Mange og tjue grader og alt det man forbinder med Spania – det finner du i Sevilla. Flamenco, tyrefekting, vin og andalusiske hester. Vakre andalusiske hester. Vi fikk sett en tidel av en gratis flamenco-oppvisning, klatret opp i toppen av Giralda og vandret rundt i den vakre hagen til det kongelige palasset Alcazar sammen med morsomme påfugler. 

Fine andalusiske hester og vogner og ikke så fine kusker.

Reales Alcázares de Sevilla

Hage!

Fin temp.

 Så var det leiebil og 120 km/t mot Granada og et helt sykt deilig hotell. Hotellet, som hadde eget spa, ble kåret til det beste i Spania i fjor og var så fint at vi helst bare ville være der hele dagen. Men det kunne vi jo ikke. Vi måtte jo få med oss Spanias mest besøkte turistattraksjon, Alhambra. Og i Granada har de en fin lov som sier at hvis noen kjøper drikke i en restaurant, bar eller kafé – ja så må de få med tapas gratis! Tips til folk som vil dra å se på Alhambra – betal de ekstra euroene det koster å leie audioguide. Det gjorde ikke vi, og selv om det var mye fint å se på, så er det litt greit å ha LITT informasjon. Det ble litt sånn: ”Ja, her er det enda et slott…Og her er det et annet. Ja…La oss ta bilde av det, det er sikkert gammelt og viktig.” Sliten i beina ble vi i alle fall, for Alhambra er stort. Da var det kjempedeilig med spatime ventede på hotellet. Med massasje og tyrkisk bad. Vekselvis i passelig varmt basseng, iskaldt basseng, is, kjempevarmt basseng og steamrom.

Motorveien til Granada og Sierra Nevada i horisonten

Et av palassene i Alhambra

Aktivisering mens Øystein...

...tar bilder av vann i bevelgelse.

Etter et par dager i Granada var det frem med GPSn og prøve å finne raskeste vei til La Linea de la Concepcion/Gibraltar. Det klarte vi overhodet ikke. Fordi vi hadde bedt GPSn om å finne raskeste vei uten bompenger sendte den oss ut på de villeste omveiene. Det tok sin tid. Men det førte til at vi fikk oss en snartur innom lille Fuengirola ved kysten, der vi spiste lunsj på tidenes koseligste kinarestaurant. Der blåste det nesten storm, så vi måtte stoppe for en aldri så liten fotoshoot.

Naturlig vindmaskin

og gode surfeforhold. Kanskje litt for gode?

La Linea de la Conception er Spanias grenseby til Gibraltar. La Linea de la Concepcion er også muligens den kjipeste byen vi har vært i i Spania. Vi hadde booket hotell der siden det var billigere enn å overnatte i Gibraltar. Men siden det tar 5 minutter å krysse grensen slapp vi å tilbringe så mye tid på den spanske siden. Gibraltar var interessant og vindfullt. Vi fikk guidet tur med taxisjåfør John. Kalksteinsgrotter, aper og Gibraltars historie på to timer.

Aperumpe i nakken.

En ny kompis på The Rock

Greit å vite

Grensa

Fordi det var mest praktisk, billigst og betydde at vi fikk sett enda en by, hadde vi booket neste hotell i Jerez de la Frontera. Jerez, det er der sherryen kommer fra. Så vet du det. Ellers er det sikkert en flott by, men vi fikk bare en ettermiddag og kveld der, så det var ikke så mye mer vi fikk med oss. Bortsett fra en kjempekoselig restaurant med superhyggelig betjening. Ja, nå lar jeg superlativene løpe, men de var faktisk så hyggelige at vi ga rikelig med tips og var veldig fornøyde med besøket der – til tross for at woken min ikke var stort å skryte av. Den var ganske brent. Brent ble også frokostrundstykket til Øystein neste morgen. Det tok nemlig fyr inni toastmaskina. Heldigvis var det ingen andre hotellgjester der og vi fikk slukket det før frokostvertinna fikk kommet oss til unnsetning. 

Eneste bildet vi tok i Jerez de la Frontera. Men motivet var det jo helt supert.

Kl 12:00 skulle leiebilen leveres i Sevilla, 12-14 mil unna Jerez. Det gikk på minuttet omtrent. Det gikk ganske raskt de siste milene og undertegnede var litt engstelig. Så var det enda hurtigere transport mot Madrid. På toget kunne vi se temperaturen på de stedene vi passerte, og det var nesten litt deprimerende å se den falle fra 27 grader i Sevilla, til 12 grader i Madrid. Nesten litt matlei av spanske byer fikk vi utrettet nada første kvelden, bortsett fra å finne frem til der vi skulle møte opp kl 10:00 neste dag for guidet segway-tur. Fem minutter med opplæring på det fantastisk artige transportmiddelet, og så rett ut i Madridtrafikken. Med på turen var to amerikanske par, og stereotypisk nok var det guttene som grisekjørte mens jentene/damene holdt litt lavere (og mer fornuftig) tempo. På de tre timene fikk vi kommet oss rundt til størsteparten av det som er verdt å se i Madrid (tror jeg). Men jeg følte likevel ikke at jeg hadde sett så mye av byen. Til det var jeg alt for opptatt av kjøretøyet og å ikke falle av eller krasje i noen. Dagen etter tok vi for oss byen til fots og fikk sett litt mer. 

Segway-gruppa. Ser kanskje ikke ut som de kuleste folkene i klassen, men gøy var det.

Parque Retiro

Supert marked i Madrid

Jordbær, kanskje en anelse genmodifiserte?

Søndag hadde vi så fryktelig god tid fra utsjekk på hotellet og til flyet gikk at vi selvfølgelig kom for seint til innsjekkingen. Eller det vil si, på slaget 46 minutter før avgang sto vi ved innsjekkingsdisken (heter det det?) og lastet koffertene opp på båndet. Minuttet etter sier damen fra Iberia ”Oj, der stengte innsjekkingen”. Etter noen sekunder med snikende panikkfølelse over at vi dermed mistet flyet, kom damen på at vi kunne løpe bort til business classavdelingen deres og sjekke inn der. Der holdt de det nemlig åpent frem til 20 minutter før avgang. Og der hadde de en egen sikkerhetskontroll som vi kunne cruise gjennom helt uten å måtte stå i kø. Så ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. Sa antakeligvis brura.

Tilbake i Barcelona hadde plutselig turistene kommet til byen. Og vi skjønner jo det. For selv om Spania har mange fine byer, så er Barcelona finest.