Please Mr. Postman!

All by ourselves, don’t want to be, all by ourselves. Men det er vi altså. Nå har Per reist og vi har ingen andre enn hverandre å snakke med, igjen.

Per Harald fikk forhåpentligvis sett en god del av byen i løpet av oppholdet sitt. Han kan i hvert fall ikke si at vi ikke prøvde, for dro  han opp på både den nå ganske kjente Eseltoppen og til Castillo de Montjuïc. Så oversikt og utsikt fikk han.

Da vi skulle opp på sistnevnte topp hadde vi det travelt med å komme oss ut, så da jeg så at pakken jeg hadde bestilt fra Amazon (den uhyre spennende pensumboka mi Understanding Popular Science av Peter Broks) hadde kommet, tok jeg meg ikke tid til å heise opp 9 etasjer for å legge den i leiligheten. Den stakk riktignok litt ut av brevsprekken i postkassen (på grunn av et helt elendig postkassedesign som gjør at man må bruke vold for å få brev som ikke er i regningsformat ordentlig nedi – og det utelukker jo all morsom post (jeg er veldig glad i parenteser og misbruker dem alt for ofte og alt for langt men bær over med meg)) men jeg tenkte at siden man må gjennom to låste dører for å komme inn til postkassene – så lå nok brevet TRYGT der til vi kom tilbake. Hahahaha, hva har jeg lært? At det IKKE ligger trygt halvveis utenfor postkassen… Da vi kom tilbake hadde noen stjålet boka! Mi dødskjedelige pensumbok. Ved hjelp av huseieren fikk jeg skrevet en lapp som ba den eller de som ved en feil (Yeah right – som om det er noen med samme navn som meg i dette bygget) hadde tatt pakken min om å vennligst levere den tilbake. Har nå gått i spenning og sjekket postkassen i to dager, men innser at det er en fæl og urettferdig verden vi lever i, og at jeg derfor sannsynligvis må bestille ei ny bok fra Amazon til den nette sum av 130 NOK inkl. frakt, at jeg dermed ikke kommer i gang med lesinga av den kjedelige boka før tidligst neste uke, og at jeg slett ikke kan være sikker på at jeg får neste bok jeg bestiller – for kanskje tyven ikke er ferdig med sine uredelige aktiviteter helt enda. Den eneste gleden jeg har oppi alt dette er at hvis tyven også klarer å knabbe neste bokpakke kommer han eller hun sikkert til å bli lang i maska. Jeg mener – hvem vil ha to stk Understanding Popular Science? 

Også har vi fått bekreftet av vi er dårlige i spansk i dag. Vi dro til en språkskole og tok en såkalt nivåtest. Det var som å ha en eksamen man absolutt ikke hadde lest til. Det gjorde veldig lite godt med språkselvtilliten. Vi fikk først en skriftlig test der vi svarte på under halvparten, før en spansklærer tok en kort samtale med oss. Kort fordi han stilte spørsmål som innebar at vi måtte svare på ting om fortiden. Og vi kan bare presens.

”False beginners” var nivået vårt. Det vil si at vi ikke er komplette nybegynnere, men at vi ikke kan så fryktelig mye. Dessverre var det ikke oppstart av det nivået i nærmeste fremtid, så det er mulig at vi må begynne på ”beginners”. Vi har sikkert godt av å få repetert en del, men å måtte sitte å si ”Me llamo Marthe, tengo 27 años” i tre uker…Hadde lyst til å komme meg litt videre med spansken i løpet av Barcelonaoppholdet. Man kan jo ikke bare leve i nuet, man må jo kunne snakke litt om fremtiden også ( tog du 'an?) Vi er ikke så fleksible siden vi skal reise rundt i to uker fra midten av mars, så vi må kanskje bare ta det vi kan få av språkkurs.Vi får se.

¡Hasta pronto!