Skolegang

Lurte du på om bloggen holdt på å dø ut? Om gnisten, som preger en hver fersk blogger, gradvis hadde forsvunnet inn i Barcelonas altoppslukende nærvær? Lurte du på om det kun kom til å dryppe ut noen få, ugjennomtenkte og ubearbeidede innlegg, før bloggkranen ble skrudd helt igjen og kun facebookoppdateringer gjensto av livstegn fra vår tilstand av utlendighet? Mulig du hadde helt rett der.

I allfall hva gjelder de neste tre ukene. For fire timer intens språkundervisning hver dag fra 09-13 (mandag til fredag that is) er utrolig mye mer slitsomt enn det kanskje høres ut som. Det skal ikke mange ukene i frihet til før bare de minste, lille forpliktelser blir til krafttak for tiltaksnervene. Vi har hatt jetleg i to dager nå. Etter disse krafttakene er det vanskelig å få så mye mer ut av dagen. Som å skrive blogg. Og så har vi jo lekser.

Fra spøk til litt lettere alvor. Første skoledag i går gikk som smurt. Vi følte at kurset vi hadde valgt var på perfekt nivå for oss, at folkene i klassen var hyggelige og hadde en fin spredning i nasjonalitet og alder, og at lærerne var engasjerte og vennlige. Så da vi dro til skolen i dagmorges gruet vi oss ikke. Hadde gjort det hvis vi hadde visst at vi kom til å måtte ha undervisning alene, bare vi to, med en lærer. Skolepolicyen er nemlig at ingen klasser skal være over ti elever. Og det fulgte de faktisk opp. Så da den ellevte eleven møtte opp i går måtte de sette opp en ny klasse til i dag. Hun forsov seg, så den første timen byttet Øystein og jeg på å svare på spørsmål fra læreren (på spansk forresten - alt går på spansk). Ganske tungt å få i gang hjernen så tidlig så det gikk treigt kan du si. Kl ti kom Atije, Atye, Atie eller Atille - usikker på stavemåten der, take your pick. Guttegal kanadier med utpreget amerikansk aksent når hun snakker spansk og ellers veldig hyggelig. (Ikke at det er noe galt med å ha aksent, vi har sikkert utpreget norsk aksent når vi snakker spansk, vi bare hører det ikke). Og dermed var vi tre. Fortsatt ingen mulighet for å gjemme seg bakerst i klassen hvis det er noe man ikke kan eller vil svare på... Tror vi kommer til å ha god progresjon på det her viset.

Nå er det leksetid.