Gutta på tur

Det var dags for første pulje fra moderlandet. Fredag kom det fire svært, og en ikke så svært, fotballinteresserte gutter/menn (stryk det du synes ikke passer) på besøk. Skjønner ikke hvordan TV2 på Nøstet fikk produsert eller sendt noe som helst denne helga, med halve staben ute på Barcatur. Første aktivitet var tapasspising på den verdensberømte restauranten Cal Pep. Den er så berømt at vi (dvs. Øystein), måtte spørre fem stykker før vi fant frem. Og da vi endelig sto foran døra, var det så stappfullt av folk som ventet på bord at de ytterste lo av oss da vi forsøkte å komme oss inn. En person geipet faktisk. Tro det eller ei. Men vi bare; "tenemos un reservacion!" Og så kom Cal Pep in persona (tror vi, synes vi det burde være) og vinket oss forbi alle menneskene. Og vi bare; "suckers!". Og folk bare; "damn!" Og så gikk vi inn i det innerste, helligste, der restaurantens fem bord står. Og der var nabobordet vårt fylt av fire, høylydte, fulle, (ufordragelige?) NORDMENN! Jeg skal ikke nevne navn, men de tilhørte visstnok Brann bataljon øst. Sa jeg at de var fulle? Resultatet? En måtte gå fordi han var for full, mens kompisen sovna og rakk å kaste opp ved bordet før han ble skysset hjem... Jeg lot som jeg ikke var norsk, men Øystein diskuterte hjertens hjerne hårsveisen til keeperen til Atletico Madrid med dem
 - leeenge.

Men sånn bortsett fra det var det en flott restaurantopplevelse. Kvelden forløp omtrent slik; "Cal Pep" kommer feiende inn og roper ut ;"Qué taL?" (med katalan-tykk L), skjenker vin og later som om han mister flaska i gulvet og sier "hepp!" fulgt av latter fra oss, slenger en tapastallerken på bordet og later som om han velter den og sier "hepp!" (på grunn av suksessen med det første "heppet"), avslutter med "muy bueno" og feier ut av døra. Gjentatt i tre timer til lyset ble slått av og det ble båret inn små kakestykker med levende lys. Svein hadde nemlig bursdag. De stakkars spanjolene ved de andre bordene måtte finne seg i å sitte i mørket og høre igjennom et helt vers av "Hurra for deg" sunget så langt ute av tone og melodi man kan komme. Og så var det cava på huset.

Før vi vandret derfra var det avstemming over hvilken rett som hadde vært best. Calamari og scampi var en lett match. Laks og tunfisk likeså. Fargerike skjell av et eller anna slag var overraskende gode, men rakk ikke helt opp. Skinken og creme bruleen smakte godt begge to, men det var biffen som gikk av med seieren, knepent over en fantastisk bærsorbet. Nydelig dessert, selv uten sjokolade (som jo er et kriterium for å kalle noe for dessert). Å hevde at kjøtt er bedre enn dessert er jo i seg selv helt uakseptabelt, men å hevde at noe som helst var bedre enn denne desserten er utenfor min fatteevne. Men sånn er det når man er eneste jente på restaurant med seks gutter.

Nå ble Cal Pep-historien så fryktelig lang at resten av helga må oppsummeres litt kortere;
- Resten av fredagskvelden; Asle gir bort iPhonen og brillene sine til en vilt fremmed og forsvinner for noen timer - før han dukker opp på et hotell litt utenfor sentrum.
- Lørdag; noen synes El Clásico (som de har sett før) er en fin aktivitet før kamp, andre ikke. Så er det tapas på Taller de Tapas ved Camp Nou sammen med Marcel og hans yngste sønn. Der bestiller vi mye og får nesten alt, men betaler for mer. Så er det kamp som Barcelona selvfølgelig vinner - jeg blir kalt "pretty" av noen engelskmenn på samme seterad og tar det til meg som et ektefølt kompliment og fotballspillerne ligner miniputter der de løper langt, langt, langt der nede. Og så er tapas på Taller de Tapas igjen.
- Søndag; Rudi med flere misforstår oss når vi sier at vi skal i Park Güell og tror at det går rulletrapper inni parken - mens vi bare har hevdet at det går rulletrapper opp til parken. De har tydeligvis ikke lest bloggen nøye nok - for hadde de det så hadde de visst at "eseltoppen" krever litt kondis. Undertegnede prøver å forklare at restauranten folk insisterer å gå inn på er Taller de Tapas, men det er ikke før vi sitter ned at det går opp for enkelte at det er samme restaurantkjede som vi har spist på flere ganger kvelden før... I told u so.
- Mandag; Rudi tar tidligflyet til Køben for å sitte på do og se ut over Rådhusplassen, mens de andre blir igjen noen timer for å gjøre unna litt shopping. To timer etter at de to siste har reist ankommer neste besøkende; Per!  Vi kommer tilbake med mer. Saken oppdateres. Jeg er lei av å skrive. Nå. Later, alligator! Hasta luego.